Så datt rullgardina ned! Monstermammaer og dårlige dager

by admin on februar 21, 2013

Så datt rullgardina ned!

Rullgardina datt ned en morgen hvor ting ikke var på stell i det hele tatt, og den datt ikke ned av seg selv for å si det sånn. Jeg dro den ned i et enormt anfall av raseri! Stakkars unger. Etterpå kjente jeg på alle de forferdelige følelsene som hadde husert i kroppen min den morgenen, trøtt, trøtte unger, sure unger, trege unger, mor som ordner og fikser, mor som synes det er utrolig kjedelig å ordne og fikse for trege unger som ikke står opp, mor som flyr i taket for unger som ikke står opp, og nå rekker vi snart ikke frokosten heller.

 

I vårt perfekte liv er alt på stell og det er ingen ukomfortable følelser, alt går på skinner! Er det en drøm? Drømmen om å våkne hver dag med den samme glade følelsen og de gode forventningene liggende som små lykkebobler i magen, å glede seg til alt som skal skje. Tenk om? Jeg må med skam melde at jeg får ikke helt til den øvelsen der, jeg har øvd, ja, for jeg har lært at skal man bli god på noe, må man øve (sier jo for så vidt det til ungene også, men de leser ikke dette, ennå). Det er sant at man blir bedre av å øve på ting, men kan man øve seg til perfeksjon på alt, eller er det noe som går litt i bølger?  En dag er følelsen helt topp og neste dag er den langt under pari. Skal vi øve på at det er sånn livet er? Hvis livet skal være perfekt hele tiden, og at vi skal være glade hver dag når vi våkner, er det fasiten? Jeg kjenner jeg blir litt sliten av å tenke den tanken, at den kanskje er litt urealistisk, for livet svinger jo.

Jeg tenker at vi kan øve oss på å følge med i livets svingninger, være der ned i dalen, kjenne på følelsen, gråte litt, være tilstede i intensiteten av det såre, det å være utilstrekkelig og inkompetent, men ikke for lenge. I neste nå skal vi være på toppen av fjellet og skuer utover livets muligheter, og det maleriet som bare venter på vår pensel.  I yoga heter det : Practice, and it will All come. Hvis vi bare er tilstede i livet vårt på godt og vondt, og lever alle følelsene, vil ALL come. Vi er nedturer og oppturer, vi er glede og lykke og gråt og lidenskap, vi er gode følelser og vonde følelser, og det beste av alt, vi er helt perfekte alle sammen – uansett.

Hvordan lever du du med dine skyggesider? Hva er ditt beste råd for å fylle på en tom tank?
Dine råd kan komme andre til gode.

Varme tanker
Siv

{ 4 comments… read them below or add one }

Anne Brenneng februar 23, 2013, kl. 1:19 pm

Haha så herlig intro Siv, klart vi kjenner oss igjen :)
Et råd jeg har brukt selv, (og tipser mine klienter om på kontoret) kommer her:
Sett av 5 minutter! Ikke mer og ikke mindre. Ta 5 minutter alene på badet eller ut en rask spasertur, når «krisen» er der. Gråt om du må, hyl og skrik (kanskje i en pute) – i 5 minutter, og ikke et sekund lenger :) Gjør underverker. Da får du unna litt grums, slik at du kan fortsette litt lysere og lettere, men du slipper å bruke opp hele dagen.
Livet er oppturene OG nedturene, er så enig, vi må lære ungene våre å håndtere begge deler. Stor klem, og lykke til med ny rullegardin <3

Svar

admin februar 24, 2013, kl. 9:39 am

Tusen takk Anne! Her er det gode tips, og ja det er
så viktig å lære ungene også å håndtere de følelsene som dukker opp.
Ps rullgardin står på lista…. To be continued!
God klem til deg

Svar

Vibeke LSH februar 23, 2013, kl. 2:20 pm

Å, slike stunder er lett å kjenne seg igjen i! Stunder der man kjenner på avmakt og at man ikke strekker til eller gjør ting så riktig som man egentlig vet og vil. Stunder der en rekke negative følelser presser seg på, og….gjør oss til hele mennesker!
Et menneske rommer alle følelser, også sinne, frustrasjon, uvilje. Dét er det jeg øver meg på å godta :-)

Svar

admin februar 24, 2013, kl. 9:31 am

Takk for din tilbakemelding Vibeke! Jeg øver meg også,
hver dag. Varm hilsen :-)

Svar

Cancel reply

Leave a Comment

Previous post:

Next post: